29. nov. 2012

Norge har fått sine første autoriserte våtmarkssentre. De fire sentrene skal informere om verdien av våtmarker nasjonalt og internasjonalt.



– Direktoratet for naturforvaltning har nå autorisert de første våtmarkssentrene som skal ta imot besøkende og informere om denne naturtypen og artene som er avhengige av våtmarker. De fire sentrene har presentert spennende planer for årene som kommer, sier seksjonssjef Aina Holst i DN.

Skal formidle kunnskap

Sentrene som har fått autorisasjon er Nordre Øyern våtmarkssenter i Fet kommune, Oslo våtmarkssenter i Oslo og Bærum, Ørland våtmarkssenter i Ørland kommune og Holmen våtmarkssenter i Tønsberg. De blir autorisert for en periode på fem år, kvalifiserer for et årlig driftstilskudd fra staten, og får mulighet til å søke om ekstra midler til ulike tiltak.

– Sentrene ligger nær viktige våtmarker og i områder hvor det bor mange mennesker. De har en unik mulighet til å vise fram områdene for besøkende, samtidig som de formidler kunnskap om verdiene og sammenhengene i naturen. Slik kan de skape forståelse for hvorfor det er viktig å bevare sentrale våtmarker for framtida, sier Holst.

Se film fra Ørland Våtmarkssenter her:
http://youtu.be/Sk7HMzk7shg


 

10. jul. 2012

Edderdun fra nord

Ærfuglen har gjennom uminnelige
tider blitt utnyttet gjennom egg- og dunvær.
Nå har Jon Suul skrevet bok om temaet!
(Opphavsrett: Lars Løfaldli)
Jon Suul er styremedlem i Ørland Kultursenter/Ørland Våtmarkssenter og er et velkjent navn i NOF og norsk naturforvaltning.  Han har nylig ferdigskrevet en bok om den urgamle tradisjonen med å utnytte spesielt ærfugl i egg- og dunvær. Boken er utgitt i samarbeid med NOF, og inntektene går uavkortet til arbeid med ærfugl og andre sjøfugler i et nyopprettet fond.

Boken omhandler den urgamle tradisjonen omkring edderdun, det biologiske, kulturhistoriske og juridiske grunnlaget for egg- og dunvær, men forteller også om utnyttelsen av andre sjøfugler enn ærfuglen. Boken har et Helgeland-fokus, men omhandler hele det geografiske område hvor duntradisjon har foregått gjennom tidene. Det dreier seg om det norrøne området fra Svalbard og Kvitsjøen i øst og vestover til Skandinavia, Vesterhavøyene og Canada.

Les mer på NOF sine nettsider

Hovsfjæra Fugletårn og Friluftsamfi

Mandag den 9.juli ble byggingen av et nytt Fugletårn/Friluftsamfi i tilknytning til Ørland Våtmarkssenter, denne gang i tilknytning til ramsarområdet Hovsfjæra i Ørland kommune. Anlegget skal være ferdig bygget i løpet av august måned.

Bygget er basert på Grande Amfi,(Grandefjæra) med de samme kvaliteter. Stigningsforhold og bredder er i samsvar med forskrift for universell utforming. Anlegget lar fuglekikkere komme en etasje opp, og med det får de god oversikt over det aktuelle området. Anlegget er med amfiet godt egnet for grupper, og gir en god og lun plass i uvær.

Hovsfjæra
Med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970 ble fuglelivet og fuglenes livsmiljø i et fjæreområde mellom Bruholmen og Austråt, Ørland kommune, fredet ved kongelig resolusjon av 23. desember 1983 under betegnelsen "Hovsfjæra fuglefredningsområde". Verneområdet har et areal på cirka 1,2 kvadratkilometer, hvorav cirka 0,07 kvadratkilometer er landareal.

19. jan. 2011

Verdens våtmarksdag

Verdens våtmarksdag blir markert i Ørland kultursenter den 2.februar. Der vil det bli aktiviteter på dagtid for barn og ungdom og på kveldstid med informasjon og foredrag.
Se nettsidene til Ørland kultursenter for program.

Verden våtmarksdag markeres hvert år den 2. februar. På denne dagen ble den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) etablert i den Iranske byen Ramsar. Fra opprinnelig å konsentrere seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt vannfugler, har konvensjonen i dag et svært bredt perspektiv på våtmarker – herunder integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk og våtmarker.

Det er fortsatt store nasjonale og globale utfordringer knyttet til bruk og vern av jordens våtmarks-områder. Konvensjonen har i dag 154 medlemsland og 1636 internasjonalt viktige våtmarksområder er skrevet inn på ”Ramsarlisten”. Det er fortsatt store nasjonale og globale utfordringer knyttet til bruk og vern av jordens våtmarksområder. Konvensjonen har i dag 154 medlemsland og 1636 internasjonalt viktige våtmarks-områder er skrevet inn på ”Ramsarlisten”.
På verdens våtmarksdag ønsker en å rette oppmerksomheten mot de verdiene våtmarkene representerer, og hvilke fordeler som følger med fornuftig bruk og vern av slike områder.

Verdifulle våtmarker

Våtmarkene hører til de mest produktive naturtypene. Imidlertid er våtmarkene noen av de mest truete økosystemer i verden De neste tiårene kommer det til å bli et stadig større press på våre våtmarker og dette kan lett føre til internasjonale konflikter og kriser. Derfor er det viktigere enn noensinne å støtte seg til organisasjoner og konvensjoner som retter søkelyset mot en framtidig forvaltning og vern av truete våtmarker, skriver førsteamanuensis Odd W. Jacobsen i en kronikk i Adresseavisa

Ca. 3 % av jordens overflate består av våtmark. Våtmark er et vidt begrep som omfatter for eksempel myrer av ulike slag, deltaer, sumpområder, vegetasjonsrike tjern og innsjøer. I tillegg omfatter våtmark brakkvann samt grunne og produktive saltvann ned til seks meters dybde. Våtmarkene hører til de mest produktive naturtypene. Ferskvann utgjør for eksempel levestedet til mer enn 30 % av antall beskrevne arter på jorden. Mange våtmarker, særlig myrene har stor kapasitet til å lagre vann og er på den måten med å jevne ut flomtopper. Våtmarkene har også en viktig funksjon når det gjelder filtrering av vann i naturen, samtidig ved at de kontrollerer erosjon og klimaet lokalt. Mange myrer kan dessuten karakteriseres som naturens ”bibliotek” ved at pollen og andre planterester som finnes i ulike lag i myrene, er en viktig kilde til kunnskap om klima og plante- og dyreliv i tidligere tider. Endelig er våtmarkene av grunnleggende betydning både ut fra et sosialt, økonomisk og landbruksmessig perspektiv.

Imidlertid er våtmarkene noen av de mest truete økosystemer i verden. Mange myrer og andre våtmarkstyper har opp gjennom årene vært utsatt for utfyllinger til havne- og veganlegg, hus og industriområde, eller de er blitt tørrlagt for landbruksformål. Inngrep og forurensninger har redusert det
mangfoldige plante- og dyrelivet i mange våtmarksområde. En regner med at halvparten av alle våtmarkene på verdensbasis har helt eller delvis blitt ødelagt siden den industrielle revolusjonen startet rundt 1850. I og med at verdens befolkning øker og industrialiseringen fortsetter, vil våtmarkene stå overfor et stadig økende press i årene som kommer. Derfor ble det etter hvert behov for en internasjonal og målrettet ”strategi” for å forvalte og ikke minst verne om flere av våre gjenværende våtmarker, og våtmarkskonvensjonen (Ramsar-konvensjonen) ble en realitet.

Ramsar-konvensjonen ble undertegnet den 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar, og er den første moderne globale konvensjon som retter søkelyset mot en framtidig forvaltning og vern av våtmarker og dets varierte plante- og dyreliv. Ramsar-konvensjonen tok opprinnelig sikte på å verne våtmarker for vannfugler. Etter hvert har målsettingene også blitt utvidet til å ivareta våtmarker som levested for flora og fauna samt å sikre livsgrunnlaget til mange mennesker. Forvaltning av våtmarker skal tilgodese områdenes økologiske verdier. Dette skjer gjennom lokale, regionale og nasjonale handlingsplaner samt internasjonalt samarbeid. Pr i dag har 150 land undertegnet konvensjonen. Norge undertegnet konvensjonen 21. desember 1975. De land som undertegner Ramsar-konvensjonen, kalles avtalepartnere og forplikter seg til å føre opp minst ett våtmarksområde på Ramsar-listen, d.v.s. ett område med spesielt viktig økologisk funksjon. Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i konvensjonen samt de vedtak som landene gjør på konferanser som arrangeres hvert tredje år. .

Totalt finnes det i dag 1.580 områder på Ramsar-listen med et samlet areal på ca. 1,35 millioner kvadratkilometer. I Norge har i alt 37 våtmarker status som Ramsar-område, hvorav 5 av disse finnes på Svalbard. Totalt utgjør disse områdene et areal på 1200 kvadratkilometer, og ca. 2/3 utgjør marine områder. De norske områdene er vernet i henhold til naturvernloven eller Svalbard-miljøloven.

Ramsar-konvensjonen arbeider med sentrale spørsmål knyttet til våtmarksforvaltning. Dessuten oppmuntres nasjoner til å utveksle kunnskap og erfaring når det gjelder vern og forvaltning av biologisk mangfold på en bærekraftig måte. I tillegg har Ramsar-konvensjonen inngått samarbeid med flere organisasjoner, deriblant den britiske organisasjonen Wildfowl and Wetlands Trust (WWT ) med å arrangere kurs og konferanser. WWT arbeider også nært sammen med konvensjonen til å ”peke ut” våtmarksområder som inneholder truete arter av både planter og dyr. I 2002 startet WWT et prosjekt hvor formålet var å kartlegge områder som potensielt inneholder sjeldne og truete arter av både planter og dyr og sette fokus på disse områdene med tanke på en framtidig forvaltning og vern av globalt truete arter.

Forvaltningsorganisasjoner i de enkelte land trenger kunnskap om de ulike våtmarker og deres biologiske mangfold for å vurdere ”totalverdien” (ressursverdien) av disse. Imidlertid er det relativt få land som har skaffet seg denne kunnskapen dels på grunn av at informasjon er utilgjengelig eller spredt på ulike nivåer i systemet. Derfor har sekretariatet i konvensjonen og ulike forvaltningsorganisasjoner samarbeidet med å opprette en sentral database hvor nyttig informasjon fra våtmarker og våtmarkskomplekser kan legges inn for framtidig bruk.

Det er av stor betydning at de resterende og intakte våtmarker i de enkelte land blir knyttet opp mot en framtidig og bærekraftig utvikling, både på grunn av deres unike variasjon av planter og dyr samt deres sosiale og økonomiske betydning for menneskene. Dessverre fortsetter verdifulle våtmarker å forsvinne fra vår klode, og dette fører til et betydelig press på vannfugl og annet biologisk mangfold. Dette presset vil utvilsomt øke i framtiden særlig på grunn av at verdens befolkning fortsetter å øke. Men opp i alt dette finnes det heldigvis lyspunkter. Forvaltningsmyndigheter i flere land realiserer til stadighet nye ”eksellente” prosjekter og planer for å verne om sårbare og truete våtmarksøkosystemer. Og i denne sammenheng står Ramsar-konvensjonen sentralt og sørger for at konkrete planer blir fulgt nøye opp i praksis.

Odd W. Jacobsen, Høgskolen i Bergen og miljøvernleder Morten Ugelvik, Sula kommune, Møre og Romsdal. Kronikk i Adresseavisen 21. april.

7. okt. 2010

Grandefjæra fugletårn og friluftsamfi

-Dette er et anlegg for alle friluftsinteresserte! sier Knut Ring (varaordfører Ørland kommune) og spesielt for ornitologer som gjerne reiser tusenvis av kilometer for å se ulike fuglearter. Stor takk til grunneiere, arkitekt, kommune, Fylkeskommune og alle som har bidratt til dette unike anlegget, sier Ring, som selv er sentral pådriver for utvikling og næring i våtmarksområdene på Ørlandet.

-Vi ser en kobling mellom naturopplevelser, kulturopplevelser og næringsutvikling, sier stortingsrepresentant Snorre Valen som sto for den offisielle "snor skjæringa"  –Dere har en scene hvor det utspiller seg nye ting hele tida, som gir grunnlag for opplevelser og kunnskap. Jeg er begeistret for Ørlands planer om et våtmarkssenter med nasjonale funksjoner. Dette anlegget endrer måten man kan oppleve fuglelivet på! sier Snorre Valen

-Naturopplevelser er med på å gi denne regionen identitet og attraktivitet, sier Jarle Krangsås (styreleder Ørland kultursenter): Vi har naturen og historien som arbeidsplattform, og har som mål å stimulere folk til å tenke muligheter!



28. jan. 2010

RAMSAR - OMRÅDER I MIDT-NORGE

Ørland våtmarkssystem Våtmarkssystemet på Ørland består av fire grunne kystområder. Dette er Innstransfjæra, Hovsfjæra, Kråkvågsvaet og Grandefjæra. Deler av områdene tørrlegges ved lavvann og store mudderflater blottlegges. Både mudderflatene og områdene med grunt vann tiltrekker seg store mengder fugl. Området er særlig viktig for ender, svaner og vadefugl under trekket vår og høst. Blant de typiske artene for området finner vi svartand, sjøorre, ærfugl og sangsvane. Ett av områdene, Grandefjæra, er vernet som naturreservat, mens de andre tre er fuglefredningsområder.

Trondheimsfjorden våtmarkssystem
Trondheimsfjorden våtmarkssystem omfatter Gaulosen i Sør-Trøndelag og Eidsbotn, Rinnleiret og Ørin i Nord-Trøndelag.

Tautra og Øvre Forra
Tautra ligger i den indre delen av Trondheimsfjorden og består av ei flat øy omgitt av grunne sjøområder. Tautra er dominert av jordbrukslandskap og skog. Området er et viktig hekke- og rasteområde for blant annet måker, ender og vadefugl. Øvre Forra dekker den østre del av Levanger kommune. Det er stor variasjon av ulike naturtyper i Forra, dette gir seg utslag i et rikt dyre og fugleliv, samt et mangfold i ulike plantearter, og blant annet er 328 ulike karplanter er registrert i området.

Havmyran
Havmyran på Hitra ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den 17. desember 1982. Reservatet dekker et areal på ca. 40 km², hvorav ca. 12 km² er myr, ca. 3 km² vann og ca. 25 km² fastmark. Formålet med fredningen er å bevare et stort, representativt og urørt myr- og heilandskap med oseanisk flora og vegetasjon, samt et viktig våtmarksområde med en rik og interessant fuglefauna. Både i botanisk og ornitologisk sammenheng har Havmyran internasjonal verneverdi, d.v.s. den høyeste kategori et verneområde kan oppnå.

Froan
Froan er et eget lite øyrike ytterst i havgapet i Frøya kommune. Verneområdet består av en rekke mindre øyer med en to kilometer vid marin sone rundt. Det er høy produksjon av blant annet tang, tare, blåskjell og fisk i områdene rundt øyene. Froan er viktig i en internasjonal målestokk på grunn av det store antall fugler som bruker området som rasteområde i trekkperiodene, hekkeområde om sommeren, myteområde under fjærskifte om høsten, og som overvintringsområde.